Hanne har nå flyttet ut i utevolieren, og Rune tar seg av de fire eldste ungene, alene. Han er flink til å mate, og flink til å få dem ned av pinnene, ned på golvet hvor de kan finne korn og lære å spise selv. Veldig flink! enda han ikke har vært i hekk før.

Dette er jeg glad for å se. For da vet jeg at han, instinktmessig, er godt utstyrt, og at dette er noe som svært sannsynlig forarves til avkommet.

Ikke alle hanner er like dyktige i første forsøk. Men mange av dem kan bli bedre med litt erfaring. Så ingen må fortvile om ikke alt går like glatt som her, i starten ;)

Rune henger på veggen og "snakker" til meg, på bildet til høyre :)  Jeg vil jo håndtere ungene hans, mens de er små og godtar "alt", og da holder pappa'n et øye med meg :)

Rune bakerst. Han spiser selv, og får derved ungene også til å rote i maten. Veldig smart! :)

Disse to er de ivrigste på golvet, foreløpig. Den hvite dobbelfaktor spanglen og den lyseblå enkeltfaktor spanglen :)

Den lyseblå gutten er veldig nysgjerrig. Han hopper opp på burveggen når jeg nærmer meg buret, og videre opp på hånden min, nesten før jeg får stukket den inn. Må jo undersøke alt. Også meg :)

Her har den rødøyd toppede kommet ut. Det betyr at de tre eldste ungene i Rune & Hannes kull, har begynt å spise ute i buret. Kjempebra! men det er altså en igjen i kassen, som pappa mater i redeåpningen.

Flinke gutter! Dvs. jeg tror de er gutter, alle tre. De to spanglene er jeg sikker på at er det. Vanskeligere å tolke ceren på en rødøyet, synes jeg. Men jeg holder en knapp på at den toppede er en gutt, den også.

Den fjerde ungen i kullet har kommet ut av kassen. Her får vi sett ordentlig på den, før den menger seg med søsknene sine :)

Nykommeren steller med den toppede broren/søsteren sin. Kjønnet på dem er fortsatt vanskelig å bestemme. Hvis jeg kunne se at noen av de rødøyde hadde brune fjær i haleviften og et blålig skjær i kinnplettene, ville jeg visst at de var jenter. For da var de lacewings. Og det genet finnes bare hos den ene av foreldrene (skjult hos pappa). Men det er vanskelig å se. Helt utelukke det, kan jeg heller ikke, for hvis de er skyggevingete i tillegg, så kan fargen være der, men usynlig for mitt øye, enda en lang stund. Så her må jeg bare være tålmodig.

Her er den femte ungen i kullet. Fostermor flyttet ut i utevolieren i dag, så denne blir nå tatt hånd om bare av fosterfar. Men det går nok bra!

Her er den sjette og yngste ungen. En spangle opalin. Rune har opalin skjult, og Hanne kan være opalin under inodrakten. Så heller ikke her, kan jeg si noe sikkert om kjønn. Uti fra ceren til disse to yngste, ville jeg tippet jenter, men de er veldig snille og føyelige, så jeg vet ikke helt...

Jeg har sett at Rune steller mer med den toppede ungen, enn han gjør med de tre andre. Dette kan bety at den toppede likevel er en jente. Må ikke, men kan. Ikke alle pappaer gjør forskjell på kjønnene, og Rune er i hekk for første gang, så... vel, det blir bare en gjetning.

Men den oppfatningen jeg har nå, er at vi har tre hanner og tre hunner i kullet. Og at hunnene er de tre toppede.

Ønsketenkning? Kanskje :)  Jeg hadde tenkt å selge hannene og beholde hunnene, denne gangen. Bare for å utjevne kjønnsforskjellen her. Og da hadde det jo vært flaks, om alle de toppede var hunner... Men vi får se. 


Nå tror jeg imidlertid at Hanne & Runes historie er kommet til veis ende. Bye-bye!

Hurra! Endelig kan jeg SE at ceren er jente-cere :) Jabbadabbadooo! Da blir denne toppede her, pluss de to yngste, som jeg også nå er SIKKER på er JENTER : Hva mer kan man ønske seg?! ;) God sommer!

Etterskrift...

Etter en lang sommer ute, har ungene nå kommet inn. Og det første jeg noterer meg, er at den toppede albino ungen IKKE er en jente, som jeg var så sikker på. Det er en gutt. He-he. Men han blir her, likevel 😉

Hadde det vært en jente, ville ceren hennes vært brun nå.

Jeg har flere albino jenter, men det er første gang jeg får en albino gutt, så dette var nå morsomt, da. For å få en albino gutt, må albinogenet finnes hos begge foreldrene, og slik har det ikke vært med parene her, før nå.

Så velkommen er du, kjære Ruggen! :)