En sommerdag, i midten av september 2016, sto døren åpen inn til fuglene mine. Da kom det en hauk på besøk. Han kom helt inn, men ble forskrekket da han så meg. Glassruter var nok noe nytt for ham, stakkar, så han krasjet i den så det sang. Heldigvis var det en robust kar dette, som sto for en støyt, jeg tror ikke at han virkelig skadet seg. En stund ble han sittende i vinduskarmen og se på meg, og på det der ute, som han ikke kunne nå.

Jeg tok noen bilder av ham. Det er alltid hyggelig å få besøk, og selv om gjestene går igjen, kan jeg jo kose meg med minnene.

Og akkurat denne gjesten, var det vel godt, tok vingene fatt og forsvant, vil noen mene...