Her skriver jeg stort sett om ting som ikke kommer innunder noen av overskriftene her. Det er som en slags roteskuff, altså. Skrivekløen kan jo bli stor. Spesielt natterstider...

For akkurat 40 år siden, klekket min første egenoppdrettede undulatunge :)

Det er fantastisk å tenke på. Førti år! Så lenge har jeg holdt på med denne hobbien.

Jeg husker det godt!  Et kull med fire vakre koboltfargede unger. Og da den første klekket på 17. mai, måtte han naturligvis få navnet Wergeland :)

Erik tok et bilde av meg ute, der vi var da, med den lille førstefødte på  hånden. men det gamle bildet greidde jeg ikke å få lagt inn her :)

Eller... jeg gjorde visst det, likevel?

"For første gang, for første gang! Det giver mang en småting rang..." ;)

Men selv synes jeg nok ikke at klekkinger har blitt mindre fantastiske med årene. De er og blir et spennende mirakel for meg 🙂

Høsten 2016 mottok jeg denne mailen fra Norsk Tropefuglklubb:

Hei Berit

fra nå skal alle ringer merkes ntl og klubbkoden faller vekk

du er en av få som deler kode med ett annet ntl-medlem

beklager men jeg hadde ikke annet valg en å ta loddtrekning

på hvem av dere som måtte få ny kode,

som du sikkert forstår kom du dårlig ut av den loddtrekning.

du kan få velge ny kode (maks 3 siffer)

hvis du for eksempel vil ha DBE er det ingen problem

Fram til da, hadde alle mine fugler blitt merket med IDen D1. Og jeg lurte på hvem ellers som hadde "min" kode. Egentlig greit å få en forandring på det, så jeg godtok DBE som min nye identitet.

Skriver dette her fordi noen kan bli litt forvirret over at jeg opererer med to koder, på sett og vis. Men saken er altså, at unger klekket i 2017 og senere, har fått den nye koden. Mens undulatene i ane-oversikten, f. eks. har den gamle. Sånn måtte det bare bli ;)

Det har gått 6 dager, og jeg har vært til kontroll på Moss Sykehus. Ingen tvil om at synet er bedre!

Så nå har jeg oppdaget flere danskbrokete fugler her, også. De har jo ikke fått noen irisring, de, men dét hadde ikke jeg sett, så jeg kalte dem hollandskbrokete :) Så feil kan man ta, men nå tror jeg at jeg har rettet opp det meste på hjemmesiden her.

For ikke å få støvpartikler bak øyet som er operert, måtte jeg skaffe meg et par svømmebriller. De beskytter øyet mens jeg steller for pippene mine. Gummistrikken som holder brillene fast på hodet mitt, lugget forferdelig hver gang jeg skulle ta brillene av og på, men så trakk jeg en lue ned over det hårsåre håret mitt, og da gikk det bedre ;)

Problemet nå, er bare at ikke alle fuglene synes om forandringen... noen er fremdeles svært skeptiske til meg, og jeg tør foreløpig ikke titte ned i noen redekasser. Redd for å skremme hunnen så hun sparker eggene til side. Huff!

Men Heiko, lar seg ikke lure. Mamma er mamma. Hvordan hun enn kler på seg :)

Når jeg får lyst til å legge inn noe på hjemmesiden min, om meg selv, kan jeg gjøre det her :)

Fredag, 20. april 18

Vel hjemme igjen etter en lenge påventet øyeoperasjon!

Såå mage "gledestårer" har jeg vel aldri grått før ;)

Jeg måtte prøve å stanse den jevne strømmen med vann, med å putte papirlommetørklær opp i nesen. Møte tårene der, og bremse litt på farten. Vi er fantastisk laget, som kan åpne en slik tåreflom, når det trengs å holde noe rent, er vi ikke? :)  men fra i morgen kveld, skal jeg begynne å smøre øynene også. Da har nok naturens egen førstehjelp, stilnet, må vi få lov til å tro....