Petrus

Petrus er gamlekatten vår. Påkjørt to ganger, og har bare 7 liv igjen. Vi passer godt på ham nå; Lar ham ikke få gå ut om natten. Tror at katter kan bli blendet av de sterke billyktene, slik at de ikke vet hvor de skal løpe for å komme ut av veien, når de ser en bil i mørket.

Petrus åpner dører og går hvor han vil, så vi må huske å låse ytterdøren om kvelden.

Yndlingsmaten hans er vånn, og det finnes det masse av der vi bor. Et himmerike på jord, tror jeg han tenker.

Til å være hankatt, er han veldig stedbunden. Han går ikke langt hjemmefra, og  aller helst vil han at vi også skal være ute, når han går ut. Da følger han i hælene på oss og interesserer seg for alt vi gjør.

Går vi inn igjen, varer det ikke lenge før vi hører ham utenfor et vindu eller en dør. Mjau! Lukk opp, lukk opp! Han kommer seg nemlig ikke inn selv, etter at vi vridde om håndtakene. Før det, slapp han hunden ut, så det måtte det bli en slutt på.

Da Petrus var liten, kunne han gjemme seg mange steder.

Etter hvert ble det litt vanskeligere å få plass til hele seg.

Sukk!

Kofferten til barnebarnet vårt, er desidert for liten nå ...

Petrus er alltid åpen for nye idéer.

Han lar brikkene våre være, dersom han får ligge i spillesken. Man må jo velge mellom godene.

Men når vi spiller krokket, kan ingen esker holde på ham; Da vil han være med!

Han lager sine egne regler, og det hender han vinner også.

Det er kveld, og Petrus titter opp på månen.

Han ville nok gjerne vært ute i natt, men nå skal han inn i tryggheten. Mitt valg.

Om vinteren har Petrus fast plass i trappevinduet. Da er det ganske ålereit å være inne ;)