Løst og fast om en herlig hobby :)

Denne våren fikk jeg en hollandskbroket violkobolt, som også var gråvinge. Jeg ble så begeistret for den effekten denne miksen syntes å ha. Vingene ble så lyse og lette. Og kroppen fikk et helt nydelig skjær av viol.

Akkurat denne gutten, hadde bare en nakkeflekk og to styrefjær som var hvite. Fin orden og symmetri. Det gjorde nok også sitt. Men jeg fantaserer litt, merker jeg nå, om å "lage" flere slike :)

Lurer på hvem som kan gå med gråvinge skjult, i flokken.... ? Foreldrene til denne, var Bosse & Embla, så da må i hvert fall de to ha det. Jeg skal nok spore opp flere! ;)

Ett aber er det med slike lyse individer; De er ikke så lette å fotografere, som de mer fargesterke. Men det får så være; De er en lise å se på!

Gullstein og Amos

To av undulatguttene mine har forvillet seg inn i jentevolieren. He-he! Skal hente håven og ordne den saken snart. Men først vil jeg glede meg over å se på dem der. De er noen artige skøyere, Gullstein og Amos :)

Gullstein er en gullmasket himmelblå kar, det har jeg etter hvert skjønt. Men hva Amos er, blir jeg ikke helt klok på. Er han mørkgrønn eller er han oliven? Det er så mye blått i det grønne, enda, så det er ikke lett å se hva grønnfargen er. Overraskende mye blått, egentlig. Han er jo 5 mnd nå, og skulle ha felt de fleste redefjærene. Skal han fortsette å ha alt det blå i det grønne, tro?

Morsomt, om han gjør det. He-he!

Gullstein er en litt lys gråvinge, mens Amos er normalt hollandsbroket. Jeg liker å se de forskjellige variantene som finnes. Det er mange, om man mikser mutasjonene litt. Best av alt, er det at selv om man har mange undulater, kan man se forskjell på dem, når man har mikset dem slik.

Netty

Denne unge damen heter Netty. Hun er albino, og på bildene kan jeg se litt blåskjær i det hvite, men ikke i virkeligheten, da. Hun har forelsket seg i en av guttene i nabovolieren. Og jeg vurderer nå å la henne få gå i hekk med ham.

Hver gang jeg kommer inn til dem, hopper hun fram til der jeg er, og prøver å få min oppmerksomhet. Det er som om hun vil si; Slipp meg ut herfra og inn i den andre volieren! Eller kanskje hun ber om hekkebur og kasse og kjæresten inn der..? Neimen om jeg vet. De er ikke dumme, disse fuglene, og de følger godt med på hva som skjer rundt dem.

Jeg har jo rigget til flere par i det siste, og hun har god utsikt til de burene der. Mulig hun ønsker seg dit. En skjønn jente er hun i hvert fall. Sosial helt fra starten.

Siden jeg på en måte allerede har nevnt Poker, bør jeg vel presentere ham ordentlig også. Det er altså han, som Netty har kastet sine øyne på og vil ha til til make. Ja, da må jeg bare gi meg. Når en jente har bestemt seg, er mine argumenter nytteløse. Han har ikke engang ino skjult, så ino unger kan det ikke bli. Men hun har selvfølgelig rett; Blir det ikke ino, så blir det noe annet vakkert. Helt sikkert!

 Poker heter det han heter, fordi det tok så lang tid før jeg fant ut om det var en gutt eller jente, dette her. Jeg spøkte med at han/hun hadde pokerfjes, til han var nærmere året.  Nå ser jeg fint at han er en gutt. En danskbroket gutt med spangle i dobbeltfaktor. Blå, men med gul maske. Ungene deres vil bli spangler, alle sammen. Noen kanskje med gul maske. Og alle vil bære genet for danskbroket skjult.

Primus (D1 006 AVF 10N)

Dette er en lysvinge himmelblå gutt. Født 3. mars 2010. På bildet her, er han blitt 6 1/2 år, ja, litt mer, enn det, faktisk. Til å være en lysvinge, har han en høy alder. Kullsøsteren hans, Bubble, som er normaltegnet, lever også fremdeles, men hun har ikke fått gå i hekk de to siste årene, da..

Primus var i hekk i januar-mars i år (16), men det blir nok siste gangen. Da beholdt jeg fire sønner fra ham og Malin; Gustav, Gullstein, Glenn og Gøran :) De fikk ingen jenter, dessverre. I januar 2015, gav Primus & Malin oss også en gutt; Demo.

Jeg angrer på at jeg ikke har beholdt flere fra ham, mens det enda var tid... Sukk! En bedre lysvinge, enn ham, har jeg aldri hatt. Nær opptil, ja, og da har de vært i slekt med ham, men ingen over, ingen på siden... som det heter i sjokoladereklamen.

Og så er det det, at ungene han har fått, har vært så snille. Det har vært vanskelig å si nei, når jeg har hatt slike unger, og noen har bedt meg om å få kjøpe, fordi de ønsker seg en tamfugl... Jeg vet jo at det er stor forskjell på undulater når det gjelder gemytt. Og at de beste tamfuglene som oftest har vist anlegg for det, allerede i redekassen.